Det er for sent å skrive teologi alene

Hvordan skriver man teologi?

Man plukker opp pennen, eller tastaturet, og begynner å skrive. Hva gjør man når man skriver? Tømmer man ordene man har i hodet ut på papiret — eller skjermen da? Det er tankene mine som skal ut, og så skal de bli til ord andre kan lese. Hva er tankene mine? Er de mine? Om de bare var mine, måtte jeg hatt en enorm makt, evner utenom det vanlige. Den makten har jeg ikke. Jeg kunne aldri skapt tanken om at den som står bak alt er en Gud, som er en person, som er, om alle mann var døde. Den tanken er ikke min. Denne refleksjonen er ikke engang min.

Hva er det jeg da driver med, når jeg plukker opp pennen og begynner å tømme tankene mine? Eller dette fordømte tastaturet…

Metaforen stemmer ikke. Ingen tømmer tankene sine. Det er ikke sant at jeg tømmer tankene mine, når jeg skriver. Jeg gjør noe mange gjør samtidig med meg, før meg, i mot meg, for meg, og helt likegyldig til meg.

Det er for sent å skrive teologi alene.