Preken på Maria budskapsdag 2026

Lenke til søndagens evangelietekst

Hvilke assosiasjoner får du når du hører at vi feirer gudstjeneste?

Rett før påsken, midt i fastetiden, finnes denne dagen her, hvor vi feirer høytidsgudstjeneste med hvit liturgisk farge. I fastetiden nå før påske har vi egentlig fiolett, som fargen på det å reflektere over hva vi gjør, hvordan vi handler i verden, tar oppgjør med oss selv, og ber Gud om hjelp. Hvit er fargen på glede og fest. Og fest er det nå, midt i fastetiden. Rent teknisk faller Maria Budskapsdag på denne søndagen fordi, som noen av dere vet, tar et svangerskap ca ni måneder fra unnfangelse til fødsel. Om ni måneder står krybben her igjen hvor Jesus blir født. Men det er en annen, og kanskje viktigere, grunn til at vi har byttet ut fiolett med hvit i dag. En grunn som kan kaste lys over festdagene vi har i kirken, og hvorfor vi sier at vi feirer. Og det har med kontekst å gjøre. Hva mener jeg med det?

Hvis jeg sier “tenn lys”, så tenker definitivt noen av dere på advent. De to ordene «tenn lys» lærer vi fra vi er små tilhører en adventsang skrevet av Eivind Skeie til NRK barne-TV på 80-tallet. Den synges fortsatt i dag, noe både de eldste og de yngste her inne med stor sannsynglihet har tilfelles. Det er vakkert. Men frasen «tenn lys» kan også bare bety at vi står i et mørkt rom og trenger lys for å se, eller få litt mer varme. For seg selv betyr ikke ordene «tenn lys» så mye – det er konteksten som avgjør. Så nå kan vi spørre: hva er konteksten til hvorfor vi feirer gudstjeneste i dag, på Maria Budskapsdag, midt i fasten? La oss begynne i bibelfortellingen.

Maria, dagens hovedperson, var en ung tjenestepike og trolovet jomfru i en ubetydelig liten by kalt Nasaret i Galilea. Hun levde under okkupasjon, eide sannsynligvis lite eller ingenting, og var som folket hennes ofte hadde vært, under press fra mennesker som ikke lot dem være seg selv. Hun hadde ikke tilgang på det vi i dag kaller menneskerettigheter – ingen juridisk status, ingen eiendomsrett, ingen garanti for grunnleggende materielle betingelser som rent vann og tak over hodet. Ikke fordi hun hadde gjort noe galt, men fordi hun var født inn i det. Hun levde et liv som ikke ligner på vårt, men mye mer på dem i dag som er på flukt fra krig, katastrofer og ledere uten medlidenhet. Til en som henne kom en engel fra Gud med en beskjed. Spol noen hundre år bakover fra Maria, eller altså bla noen sider lenger bak i bibelen, så har vi en lignende situasjon. I en bok oppkalt etter Daniel – han som havnet i løvehulen – kan vi lese om det samme folket, okkupert og deportert av en annen stormakt. Også til ham kom Guds engel med en viktig beskjed.

Dagens tekst er altså en samtale mellom et fattig menneske og et sendebud fra Gud. Gabriel er da engelen som ofte er avbildet som en blond gutt med vinger – noe som da kræsjer totalt med inntrykket man får fra bibelen. Når Gabriel dukker opp, blir menneskene han kommer til overrumplet. De synes ikke han er søt. Maria ble forskrekket. Daniel holdt på å dø. Det holder ikke for Gabriel å bare si “hei” og ferdig med det. Han må alltid innlede samtaler med «Ikke vær redd!» Engler er forunderlige skapninger i bibelen, og det kan være vanskelig å forholde seg til dem i vår tid. Uansett hva vi måtte tenke om engler selv, er én ting sikkert om englene i bibelen: de kommer ikke med store sverd for å sloss, slik de ofte gjør i hollywood filmer. De er heller ikke søte små vesener som i romersk-inspirert kunst. De er budbærere som kommer med viktige beskjeder til mennesker som lider. Som ikke vet hvordan de skal komme seg ut av sin uutholdelig nød. Engler kommer med håp. Engler tenner lys.

Når vi ser på nyhetene i dag – barn og familier som sulter, som rømmer fra bomber og sønderknuste hjem – blir konteksten enda klarere. Det var til dem som led at Gud sendte håp. Og noe må det bety. For det var en av dem, den unge Maria, som noen vers etter dagens tekst sang: «Min sjel opphøyer Herren, han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom… store ting har han gjort for meg.» Det er som til en blant dem som lider i dag, at Gabriel sa til Daniel: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» For dem blir livet full av håp. Livet blir verdt å feire.

Men hva så med oss? Hva med dem som lider i dag? Hvor er Gabriel i vår tid?

Svaret på det er å finne i gudstjenesten. Vi feirer ikke gudstjeneste fordi vi har det bra. Vi feirer gudstjeneste fordi vi har fått et håp, en tro, og muligheten til å gjøre noe for andre midt i all det vonde. For Marias håp, har blitt vårt eget. Et lys ble tent i mørke. Og det er konteksten: Mørke er det fortsatt rundt oss. Ser vi det ikke, glemmer vi det, da mister vi konteksten for feiringen. Da gir ikke ordet feiring, i konteksten av en gudstjeneste mening - ei heller denne hvite stolaen, eller blomstene på alteret.

***

I dag har vi, som alle landets kirker, Fasteaksjon. Og i går var konfirmantene her for å få kontekst; for å skjønne litt hvor heldige vi er som har det vi har, at det finnes mennesker som ikke har det som oss, og at det midt i dette mørke er mulig å være med å tenne lys. At det er noe vi tror på. Maria er vårt største forbilde på dette: hun fikk et lys i sitt mørke, og ville så være et lys i mørke for andre. Ja, for hele verden.

Tenn lys skrev Eivind Skeie til advent i 1987. 25 år senere skrev sønnen hans denne salmen vi nå skal synge. Den handler også om mørke, om lys, og om hva vi kommer hit for å feire og dele. Må den være med å gi kontekst til vår tro og vårt håp. kanskje i flere generasjoner fremover, som Tenn lys har gjort? At den kan hjelpe oss å bli med i den to tusen år lange tradisjonen med håp, som begynte med det lyset Maria fikk tent i sitt hjerte, som hun gav oss. Det er det vi mener, når vi sier at feirer i dag.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som er og var og blir en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

Sindre Skeie, Se mørket vinner aldri over lyset

Se, mørket vinner aldri over lyset.
La håpets flamme skinne, sterk og klar!
For ennå kjemper noen for det gode,
og ennå deler noen det de har.

Se, freden finnes i den gode striden,
så reis deg opp til kamp for andres rett!
Da skal du aldri frykte mørkets makter,
det er i mørket flammene blir sett.

Iblant vil kampen stjele dine krefter,
du kjenner sorgen over tap og svik,
du tror at alt du ga, har gjort deg fattig,
men i din fattigdom er du blitt rik.

Et mørke hviler ennå over jorden,
men barn av lyset finnes overalt:
Se, noen åpner døren for en flyktning,
og noen reiser opp en venn som falt.

Hvor finnes brød til alle folk i verden
hvis ikke du vil dele med din bror?
Vi puster alle i den samme luften
og lever på den samme, lille jord!

Må ingen lenger hegne om sitt eget.
Må de som hersker, ofre alt for fred.
Må de som tror de kjemper helt alene,
få se hvor mange flere som er med!

Se, Verdens Lys rir inn i våre gater.
En sang om frihet stiger i vår by,
hør, også vi vil være barn av lyset
og tenne håpet: Jorden skal bli ny!