Tekstmeditasjon på Langfredag

Link til dagens evangelietekst

I sentrum for vår tro, er ordet blod. Om vi tok ordet bort fra bibeltekstene, gudstjenesten og liturgien vår, så ville vi stått igjen med veldig lite mening. De første kristne ble anklaget for å være vanhellige, mørke og groteske. Ikke bare påsto de at en skapergud kunne blø, og dø, men de feiret det, og fant håp i det. Men fra utsiden ble dette for mye i en verden der guder skulle være noe helt annet enn dødelige. Blodet på korset er langt på vei noe av det mest irreligiøse som noensinne har funnet veien inn i hjertet av en gudstro.

Fortsatt kan det føles som vi må bære dette alene, tro på dette på vegne av resten av verden. Sannelig hadde ikke de første som gjorde narr av Jesu etterfølgere rett; de drakk ikke blod. De var ikke groteske. De var kanskje enkle, men ikke naive.

Men nå, denne kvelden vi erindrer, hadde de ikke rett? Er langfredag dagen da det viste seg at håpet kunne dø? Var det mer enn var bare blod? Dette mennesket, som når det var nyfødt lyste så sterkt, at konger fra andre siden av verden kunne se det og ville komme det i møte; han som sådde håp om frihet i et umyndiggjort folkeslag, satt til bords med syndere og snudde livene deres på hodet — var han bare det hans anklagere hadde sagt hele tiden?

Han som var lys, håp og frelse, var et mennesket av kjøtt og blod, …. en sønn, et barn, som blør som oss andre, ut i armene til sin mor. Hun som med gledestårer hadde sunget om å ha blitt sett av Gud i sin fattigdom, ble nå fattigere enn noen sinne.

«Tal til din mor,» gjenforteller benediktinerne på 1400-tallet som fra Marias egen munn: «Tal til din mor og gjør henne glad, selv om du allerede forlater meg mitt kjære håp.» Han som skulle være til trøst for sin mor og bære hele verden til frihet, klarte han ikke lenger bære seg selv? Nå som hun må bære ham og trøste ham, og tørke hans blod. Hvem kan trøste henne nå? Hvem skal bære verden?

Men i blodet som ble utøst, står det skrevet, at det også var vann. Vann gir liv. Lyset skinner i et overveldende mørke, og mørket har ikke overvunnet det.

Se, Guds lam som bærer verdens synder…